Med neglesprett og selbuvotter.....

Bilde fra Rutetid

Når en er kommet til mai venter en kanskje at våren har satt sine markante spor etter seg, at varmen begynner å gjøre sitt inntog og snøen forsvinner...?

Vel, slik er det ikke i Trøndelag i år, og jeg syklet avgårde i -1 kald grad i morres. Det vil si, etter å først ha skrapet is av setet og styret... Senere denne uken er det meldt enda kaldere på morgenkvisten, og med snø, sludd, hagl og plaskende regn kan veibanen være skummel på morraskvisten. Kanskje jeg rett og slett må bytte over til piggdekk...?

Nei det skal ikke være enkelt å komme seg avgårde på jobb, men jeg trør på for harde livet.

Skrittellingen har gjort at jeg etter jobb i tillegg tar langtur med hunden, så dette gjør godt for oss begge :o)

Har fått bedre plass i kjolen jeg kjøpte meg før påske også, så motivasjonen burde være på topp!

Så på 7 dager har jeg gått over 7,6 mil, og det med to rolige dager med sykt barn og konfirmasjonsfeiring.

Men nå blir det litt mindre tid til å løpe ut på ettermiddagene med kursing, homeparty og artikkel som skal i boks før helgen.

Men, innen konkurransen er over har jeg satt meg mål: Jeg skal sykle rundt Jonsvannet! Vel, turen rundt er vel egentlig ikke den aller verste, men det går rett opp fra oss og dit... Fra havnivå til langt oppi lia. Syklet nesten opp sammen med midtimann på lørdag, og neste gang jeg kommer meg opp skal jeg sykle videre til vannet, ikke bare rundt Vikåsen/Reppe/Ranheim.

Nei, vi gjøre ikke noe halvveis...

Ha en videre strålende uke alle sammen, det blir litt dårlig med blogging fremover, kanskje jeg også får egen premie i desorientering etterhvert...?